Blind for speilet

Da ordet gikk ut, ble alle sjokkerte. «Hva mener de med at de vil stille visepresidenten for riksrett?» lurte vi på. Hvilken grunn blir han dratt ut av kontoret, i fullt dagslys, og nektet ham verdigheten av å fullføre perioden sin?

Søknader ble signert. De måtte utstøte strutsen. Han måtte gå. Det var ikke plass til ham i delstatshuset.

Morsomt! Anklagene hans var: korrupsjon, maktmisbruk, grov forsømmelse! Forslaget ble vedtatt. Han ble «kastet til ulvene».

Morsomt og ironisk! De samme riksrettsmennene er skyldige i de samme anklagene. Likevel valgte de å gjøre en av sine egne til ofre. Et offerlam for å blinde hele nasjonen.

Merkelige tider. Vi peker fingre mot andre, blinde for speilet som reflekterer våre egne synder.